OL-vinneren som forsynte Steinkjer med øl

Bakeren Oswald Falch vant Norges første OL-gull – og var E.C. Dahls Bryggeri sin forlengede arm på Steinkjer gjennom flere tiår.

Ved sin bortgang i 1977 var Oswald Anathon Thygesen Falch sr. i en alder av 93 år verdens eldste levende olympiske gullvinner. Gjennom et langt og innholdsrikt liv hadde han vunnet Norges første OL-gull gjennom historien, forsynt Steinkjers befolkning med bakervarer og øl, vært en fremtredende person i bybildet og satt sitt preg på nordtrøndersk organisasjons- og idrettsliv.

OL-gull i 1906
Oswald Falch var som sin far en meget aktiv og allsidig idrettsutøver. Han var skiløper, drev skøytesport, friidrett og spilte fotball. Senere gjorde han seg bemerket som dyktig idrettsadministrator og flere lederverv i frivillige lag og organisasjoner. Oswald hadde verv i både fotballklubben, turnforeningen, mannsangforeningen og skiklubben. Dessuten var han i flere år formann i Nord-Trøndelag skikrets.

Oswald hadde en aktiv barndom, og er beskrevet som en begavet og allsidig interessert gutt. Allerede i 1893 finner vi navnet hans i spaltene til Innherredsposten. Da har Oswald vunnet sin klasse i et skirenn. Men selv om han hadde stort talent i flere idretter, var det i turn Oswald virkelig skulle gjøre seg bemerket.

1906 var året Oswald skulle skrive seg inn i historiebøkene med gullskrift. Da var han en del av laget som vant Norges første OL-gull gjennom historien i de såkalte «ekstralekene» i Athen. Stenkjær Turnforening ble spurt om de kunne stille med et par utøvere til den norske troppen til OL i 1906, og sammen med Falch valgte turnforeningen Kristian Fjerdingen fra Steinkjer til å reprensentere dem. Det var ikke bare for Falch og Fjerdingen å delta, da det var økonomisk utfordrende. Etter en lokal kronerulling ble det mulig for dem å reise. Det ble først arrangert en kvalifiseringskonkurranse i Oslo, der 21 av de 30 deltakerne kvalifiserte seg til å delta i olympiaden.

Vel fremme i Hellas ble våre turnere sendt i ilden allerede på selve åpningsdagen av olympiaden. Anført av kaptein Louis Bentzen gjennomførte lagtroppen linjegymnastikk og apparatøvelser med bravur, og det hele endte med at gullet ble sikret med ett poengs forsprang på danskene. Stolte kunne Fjerdingen og Falch reise hjem til Steinkjer med Norges første olympiske gullmedaljer i bagasjen.

I farens fotspor
I yrkeslivet fulgte Oswald farens fotspor, og ble en av byens bakere. Faren Emil Othar Falch hadde kommet til Steinkjer i 1882 for å søke lykken som forretningsmann og baker, og et par år senere kom Oswald til verden. Emil Falch var født i Karlsøy i 1853 og kom til Steinkjer som habil fagmann. Han begynte som læregutt i bakeri og konditori i Tromsø. Her oppholdt han seg til våren 1876, da han tok med seg flyttelasset til Trøndelag. Først jobbet han som selvstendig svenn i Bjugn i flere år, før han etablerte seg i Steinkjer etter korte opphold i Trondheim og Kristiansund.

På Steinkjer startet Emil Falch opp et eget bakeri- og konditorifirma. Bakeriet var først lokalisert i Gjemblegården i Østre Nygate. Det gikk forholdsvis greit å etablere seg på handelsstedet selv om det dengang var mange små bakerier i byen. Før den første julen ser vi han annonserer for flere “Sorter Engelsk Kjæks”, “Julekager”, ferske “Tærter”, “Æblekager”, “Kremkager” og at man 2. juledagsmorgen kan få tak i ferske “Thebrød” i butikken hans. I flere år drev Falch kolonialforretning ved siden av bakeriet, noe som gjenspeiler seg i annonser fra de første årene. I Innherreds-Posten på slutten 1880-tallet ser vi at han annonserer for et bredt utvalg av varer som konfekter, kirsebær, svisker, mel, smør, såpe, sjokolade, stearinlys, hermetikk, appelsiner og hodekål. I den ene annonsen er oppfordringen til husmødre ganske klar. Sunlight sin “sæbe” må prøves. Selv om øl ikke er blant de annonserte varene finnes det mange andre drikkevarer som spansk rødvin, sherry, muscatvin, madeira, portvin og ikke minst prima mjød i porteføljen til bakeriet. En ølkjenner kan nikke anerkjennende til salget av humle, sirup og gjær. På denne tiden brygget mange sitt eget øl fortsatt, og Emil Falch hadde råvarer til dette.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

“Fra mit velindrettede Bageri leveres gode og vægtige Brødvarer.” annonserer Emil Falch utover 1890-tallet, men alt var ikke fryd og gammen. I et varsel fra Stod & Stenkjær Sparebank i Innherredsposten i 1895 får Bager E. Falch beskjed om å betale sin gjeld innen seks uker, ellers vil forretningen bli solgt ved auksjon. Trolig får Falch betalt gjelden i tide, for i en annonse fra 1896 ser vi at Falch søker etter “En snil og ordentlig Gut”. Vi kan anta at forretningene går godt, når han må ansette flere folk. I 1899 flyttet bakeriet inn i Trond Rendens gård i Sverres gate (tilsvarer Svein Jarls gate 4 i dag). Allerede året etter brenner bakeriet ned i den store bybrannen, men gården ble bygd opp igjen.

I forbindelse med 90-årsjubileet til Emil Falch bakeri og konditori forteller Oswald Falch til Trønder-Avisa at han hadde gode minner fra barndommen i bakeriet. Her fikk han sitte på traulokket og følge bakernes arbeid på nært hold. Familien bodde i et stort hus, og dengang var skikken at arbeidsfolket fikk kost og losji hos arbeidsgiveren. Mor i huset, Sophie Kristine, hadde hendene fulle med å holde mat og stell for bakere og svenner – og smågutten Oswald husket det som ei herlig tid. Oswald begynte i ung alder i bakerlære hos sin far. Som 14-åring tok han ofte del i det daglige arbeidet, og de fleste barna i den store barneflokken ble tidlig til hjelp i butikken og bakeriet. Oswald tok svenneprøven i bakerfaget allerede i 1902. I 1908 tok han svenneprøven i konditorfaget.

Satset på militæret og jekteskipperne
Det var spesielt to store kunder som bygget opp Emil Falch bakeri og konditoris gode forretning. Militæret på Sannan var bakeriets “sommerkunder” og jektskipperne var deres “vinterkunder”. Emil Falch hadde leveranse til militæret i 36 år. Brødleveransene var alltid presis. Ikke ett minutt forsinket. Selv om varepartiene ble sendt langt ut i distriktet ved utmarsjer og lignende kom varene fram i rett tid.

Emil Falch drev også med store leveranser av skipsbrød. Bakeriet skaffet skonrokk og vannkringler (kavringer) til jekter som seilte til Nordland, sammen med en mengde “bondevarer”. Falch kunne levere inntil 900 tønner kavring på en vinter. Og det hendte mer enn en vinter at isen lå i fjorden, så varene måtte kjøres til Hylla på Inderøy. Det var et sjansespill å forsyne jektskipperne med skonrokk og vannkringler. For oppgjøret for varene fikk ikke bakeriet før til våren. Da først hadde jektskipperne noe å betale med. Dette kunne være årsaken til at Falch selv hadde utestående hos banken. Men jektskipperne var gode kunder og betalte alltid sin gjeld.

Skjermbilde 2018-01-08 kl. 14.16.09

Ettertraktede bakervarer
I et intervju med avisa Nord-Trøndelag og Nordenfjelsk Tidene den 27. oktober i 1922 – i forbindelse med at Emil Falch sitt 50-årsjubileum som håndverker – får han følgende spørsmål:

– Skipskavringen Deres var jo godt likt?
– Ja, Bergenskavringen (vannkringle, red. anm.) stod høit i kurs. Men det hendte ofte at folk i Lofoten og andre stedet prajet jektene fra Innherred og spurte: Har dokker Steinkjerkavring?

Indhereds-Posten har følgende fornøyelige anekdote den 30. oktober 1922, i forbindelse med samme jubileum:

“Nemner ein Falch sine brødvaror “vatsflyg” enno tennene til mang ei tannlaus kjerring som av sikker røynsle har levd seg inn i den tru, at maken til brød ikkje er aa faa tak i, i heile den vide verd.”

Falch var også tidlig ut med å tilby delikatesser som wienerbrød og små bløtkaker. Det var saker som fikk sving på salget. I en annonse fra 1911 reklamerer Falch med at han har ansatt en “førsterangs konditor” fra England, og at han nå tar i mot bestilling på større og mindre kaker.

I 1919 tok Oswald over driften av bakeriet. Faren hadde da drevet i 37 år.
– Foran meg lå de vanskelige 20-åra, fortalte Oswald til Trønder-Avisa om de første årene han drev forretningen. Det var mange i bakerfaget som hadde blitt slått konkurs og arbeidsledigheten blant bakerne var stor. I avisa Indtrøndelagen finner vi følgende notis:

Bakerforretningene her i byen er det gaat hard utover under de nuværende tider. Den ene efter den andenhar maattet stænge av mangel paa mel, saa det nu er bare en privat forretning igjen nemlig Osw. Falch. Dessuten er altsaa Hilmar Olsens forretning, som er gaat over til kommunal drift.

Ølforbudet
En annen bransje det hadde gått hardt utover var bryggerinæringen. Avholdssaken stod sterkt i Norge på slutten av 1800-tallet, og begynnelsen av 1900-tallet. Et av virkemidlene i kampen for total edruelighet, var innføringen av den såkalte Ølloven i 1912, en lov som gjorde det umulig for folk å brygge hjemme. Det eneste unntaket i lovverket var dersom man maltet kornet sitt selv, og det var det ikke veldig mange som gjorde. Denne loven var faktisk gjeldende helt frem til 1999. Skjermbilde_2017-01-01_kl._12.49.26Første verdenskrig medførte nye restriksjoner og ny nedgang i alkoholforbruket. Det ble vanskelig å importere mat, og for å sikre matforsyningen ble retten til å brygge øl og lage brennevin begrenset. Etter krigen kom forbudstiden. Den begynte med et midlertidig spritforbud i 1916 og etter folkeavstemningen i 1919 ble også sterkvin forbudt. Fra 1917 til 1919 var også øl forbudt. Øl i klasse 2 (opp til og med 4,7% abv) ble forbudt fra 28. juni 1917, etter at øl i klasse 3 (bokkøl og andre øl mellom 4,7% og 7.0%) hadde blitt forbudt 25. mai 1917. 

Flere bryggerier bukket under. Forbudet mot øl i klasse 2 ble opphevet i april 1919, men pils og bayer var ikke i handelen igjen før i juni samme år (se faksimile fra Indtrøndelag). Forbudet mot klasse 3 ble teknisk sett opphevet våren 1920, men bokkølet var ikke i salg igjen før utpå høsten, ettersom alle bryggeriene skulle få nok tid til å få ølet tilbake i sortimentet før salget startet. Etter et par år uten tilgang til skikkelig øl, var øltørste steinkjerbygg god butikk for Falch, som hadde fått ølagentur og ble E. C. Dahls forlengede arm på Steinkjer. Brennevin var fortsatt forbudt, og øl og svakvin var de eneste alkoholholdige drikkene man kunne kjøpe lovlig. Strammere regelverk enn før forbudstiden gjorde at Falch ble eneste distributør av E.C. Dahls på Steinkjer.

Ølet holdt hjulene i gang
Oswald berget seg gjennom de harde 20-årene blant annet fordi kreditorene ga ham god tid til å betale gjelden, og til avisa fortalte han at det var ølet som holdt ham flytende. I alle disse årene hadde han som eneste forretning på Steinkjer ølagentur for øl og mineralvann fra E.C. Dahls bryggeri. Noe som var økonomisk god butikk. I 1922 begynner de første annonsene om at Falch representerer E.C. Dahls bryggeri på Steinkjer å dukke opp i avisene, og det annonseres jevnt gjennom hele 20 og 30-tallet.

1. januar 1935 trådte en avtale mellom bryggeriene i kraft som begrenset de til å bare selge øl i sine områder. Bryggeriene i Oslo kunne bare selge til kunder på Østlandet og Hansa kunne bare selge øl på Vestlandet. Det betydde at E.C. Dahls i praksis fikk monopol på ølsalg i Trøndelag. Og i siste del av 30-årene måtte man til Falchs bakeri for å kjøpe øl på Steinkjer.

OL-gullet reddet bakeriet fra tyskerne
Under andre verdenskrig måtte bryggeriene nøye seg med å brygge svakøl fordi knapphet på korn begrenset hvor mye en kunne benytte til malting og ølproduksjon, og ølsalget dalte følgelig i takt med tilgangen av gode drikkevarer. Etter krigen ble brygging av bayer og pils gjenopptatt, men i løpet av krigen hadde Falch fått andre utfordringer.

Etter tyskernes bombing av Steinkjer i 1940 herjet brannene i byen stygt. Bakeriet ble hardt rammet, og et stort lager med åtte fat sirup og flere spann med mandler, smør og mel strøk med. Ei provisorisk brakke i kirkeparken ved torget ble satt opp som bakeri, og her gikk virksomheten videre med en og to mann. Under krigen hadde bakeriet dårlige arbeidsforhold, men det var ingen problemer å selge varene. Salget av wienerbrød og bløtkaker til byens spisesteder var meget bra. Okkupantene var tydeligvis glade i søte kaker.

Skjermbilde 2018-01-08 kl. 12.57.12

– Tyskerne forsøkte å ta fra meg bakeriet også, men takket være fornuftige sjeler i kommandantstaben og min gullmedalje fra OL i Athen i 1906 fikk jeg beholde det. De hadde nemlig respekt for noe disse tyskerne også. OL-gull blant annet, fortalte Falch til Trønder-Avisa i forbindelse med 90-årsjubileet.

Noen år etter krigen ble virksomheten igjen lokalisert i Svein Jarls gate 4. Etter 42 år som baker overlot Oswald sr. driften til sønnen Oswald jr. i 1962. Han drev bakeriet frem til det ble nedlagt i 1983, men bakeriutsalget ble benyttet av Hilmar Olsen bakeri & konditori helt til november 1995. Ved 90-årsjubileet fikk bakereiet gratulasjoner fra blant annet E.C. Dahls Bryggeri i Trønder-Avisa.

Oswald var gjennom et par mannsaldre betraktet som Steinkjers “grand old man”. Aktiv i idrett gjennom mange falch-oswaldår hadde ga ham en jernhelse som holdt langt, langt inn i alderdommen. Han var et fast trekk i bybildet og hans lokalhistoriske viten var usedvanlig omfattende.OL-vinneren som var E.C. Dahls forlengede arm i Steinkjergjennom flere tiår var også en dyktig forteller, som kunne gi hvilken som helst historie et underholdende tilsnitt. I en alder av 93 år gikk han bort i 1977. Da hadde han året før fått nyervervet kjendisstatus når han ble invitert av NRK til å være med på programmet under åpningseremonien av sommerlekene i Montreal. Han var da verdens eldste levende olympiske gullvinner.

Kilder:

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s