Ølsmaking · øl · bryggerier · historie · hjemmebrygging · Idrett · musikk · skjenkesteder / pøbber

Ølstudenten

Fredag kveld. Tåka ligger tett som en grumsete maltøl over Værnes. Flyene er svært forsinka og baren er full – i dobbel forstand. Jeg skal til Oslo for å bli bedre på øl, men først må jeg vente.

Helga skal brukes på leksjoner om ølets historie, opplæring i bryggekunsten og smaking av mye forskjellig øl for å lære om de forskjellige ølstilene. IPA, surøl, bitter og brown. Det er første samling på vegen mot å bli sertifisert som godkjent ølsommelier. Jeg gleder meg.

– En øl, sier jeg og holder opp en finger. Typisk norsk ignorant, tenker ølnerder. Men baren på Værnes er så fullstappet og høylytt, at det enkleste er å bestille en øl med en finger i været. Ikke “1 – øl” som Nøisom litt festlig har kalt sin lyse og lettdrikkelige variant av kølsch, med en etikett som viser pekefingeren som antyder at man skal ha en øl. I baren er det mange pekefingre i været, bartenderne har fått svettet i dag. Flere tusen har fått utsatt flyreisen og mange har ventet hele dagen. Flyplassen er en salig blanding av tørste, sure og nervøse folk. Tørste på øl. Sure av å vente. Nervøse på grunn av en håndballkamp på TV. Semifinalen i Håndball-VM mellom Kroatia og Norge. Takket være denne kampen går de reisende sakte, men sikkert over til å være kun tørste og veldig glade.

– Værsågod. Jeg får servert en kald Dahls i et plastglass. Slik man får på festivaler. Alle de ventende passasjerene har tømt baren for ordinære ølglass. Flyet som skulle gå tidlig på kvelden er utsatt til 00.20. Jeg rekker noen øl til.

Besøk hos bryggeriet Eik & Tid rekker jeg derimot ikke. De arrangerer åpen bar med oppskåke og skjenking av to dager gammelt råøl denne kvelden. Jeg hadde egentlig tenkt å få med meg dette. Bryggeriet holder til i Hedmarksgata 15, i samme lokalene som ølsommelierutdanningen holder til. Bygningen på Ensjø, like ved Jordal Amfi, huser passende nok en søndagsskole også. Eik & Tid er ganske nyoppstartet og er kanskje Norges eneste bryggeri som brygger kun surøl. Bak bryggeriet står Bjørn Harald Færøvik og Amund Polden Arnesen. Førstnevnte skal lære oss brygging i løpet av helgen, mens sistnevnte har ansvar for resten av det faglige innholdet. Han bærer også den staselige tittelen Norges første ølsommelier. Ettersom flyet er kraftig forsinket må jeg nøye meg med øl fra plastglass i stedet for råøl direkte fra eikefat. Nedtur.

– Halla kis! Slentrende bortover gangen kommer kuleste gutten i klassen. Per Thomas, bedre kjent som PT i Skei & PT.  De venter på fly de også. – og de har ventet mye lengre enn meg. Flyet deres skulle gå klokka 11.00. Nå har vi passert 21.

– Vi har sittet i baren i hele dag, ler PT og drar meg med til bordet deres hvor det er en ledig sitteplass. Gutta er i godt humør, tross all ventingen. Det som bekymrer dem mest er at de går glipp av siste halvdel av håndballkampen. At de har gått glipp av innspillingen av det som kanskje blir deres nye hit tenker de ikke på nå.

– Dette er jo en sak for avisa, sier jeg til gutta og peker på nabobordet der en kulturjournalist fra Trønder-Avisa sitter. Selvsikre PT løper over og selger seg inn til journalisten, jeg stikker i baren. De første flyene har nå lettet fra Værnes, og trykket i ølkøa begynner å bli lettere. Min andre øl er fra skaptrønderne i Brooklyn Brewery, og deres versjon av brown ale. Eller brunt øl, som vi sier i Trøndelag. Denne gangen velger jeg å drikke fra flaska. Ryktet sier at Trøndelag er den delen av verden som drikker mest øl fra Brooklyn per innbygger. Mer enn i Brooklyn selv. Dette var visstnok en av grunnene til at Brooklyn valgte å investere i EC Dahls Bryggeri. Om dette er fakta vites ikke, men en artig anekdote er det. Ølet er godt det.
img_7690

Flyet til Skei & PT har gått når keeper Bergerud varter opp med ei vanvittig strafferedning i siste sekund. Jeg har rukket å kjøpe min tredje øl for kvelden, en Leffe Brune. Servert i glass. Ekstraomgangene går som en lek. Norge vinner. Det koker i baren, og det skvulper i plastglass som prøver å skåle. Kvelden avsluttens med en Bolt IPA fra Dahls. Ølet som er oppkalt etter Aslak Bolt, erkebiskopen i Nidaros som hvert år påla sine leilendinger å plante 10 humlestiklinger for å trygge ølbryggingen. Klokka 03.00 finner jeg endelig senga på hotellet.

Klokka 09.00 er vi i gang. Malt, humle, gjær og vann. Vi er 22 studenter i ølets lære. De fleste jobber i utelivs- og restaurantbransjen. Det er både restaurantsjefer, hovmestere, pubverter og kelnere i forsamlingen. I tillegg er det en mikrobrygger, noen som driver med distribusjon av øl, vin og brennevin og en som skal starte eget ølutsalg. Til sist er det meg, en øl-interessert elektronikamusiker og en som fikk utdanningen i 50-årsgave. For en herlig 50-årsgave, tenker jeg. Vi starter dagen med å smake og lukte oss gjennom fire maltdrevne øl, deretter fire humledrevne øl og fire gjærdrevne øl. På denne måten skal vi lære oss å kjenne de forskjellige nyansene i øl, og smake oss frem til hvilke øltyper vi drikker. Lukten av karamell og smaken av maltsødme fyller glassene. Aass Bock, Kinn Sjelefred, Austmann Vinland og Hel & Verdoemenis fra Brouwerij De Molen er de fire maltdrevne ølene. Vi lærer om hvordan såkalte mailard-reaksjoner påvirker både mat og drikke under steking og røsting. Det er derfor øl laget på godt røstet malt ofte harmonerer med stekt kjøtt. Deretter humler vi oss videre med Ego Brygghus’ Tropic Breeze, BrewDogs Five AM Saint, Stigbergets Imperial IPA og den norske humlebautaen India Pale Ale fra Nøgne Ø.

img_7703
Denne ølen var tydelig infisert, og hadde fått en syrlig smak.

Forfriskende og fruktige øl. Ølene som skal lære oss til å kjenne igjen de forskjellige variasjoner gjær kan tilføre ølet er Schneider Weisse Original, Westmalle Trappist Dubbel (som faktisk viser seg å være infisert med en melkesyre, noe som er svært sjeldent fra et slik bryggeri), Farmhouse Ale fra Lindheim Ølkompani og surølklassikeren Oude Geuze Boon. Det er en engasjert og nysgjerrig gjeng med studenter, som spør og lurer på det meste. Når vi har fått peiling på hvordan vi registrerer de forskjellige smakene og aromaen fra malt, humle og gjær går vi over til øl med forskjellig intensitet, konsentrasjon, alkoholnivå og munnfølelse. På rekke og rad smaker vi oss gjennom Estrella Damm Inedit, Westmalle Trappist Tripel, Sundbytunet Blond, BFM √225 Saison, Fuller’s London Porter og Kinn Bresjnev.

Etter å ha smakt oss gjennom 18 øl er vi klare for blindtest. Vi blir servert seks forskjellige øl i to omganger, og med et smaksark skal vi smake og lukte oss frem til de forskjellige smakene og aromaene. Først får vi to gode og fruktige øl, før det avsluttes med en eksplosjon av chili. Ølene viser seg å være 7 Fjell Tjommi, Sierra Nevada Pale Ale, Ballast Point Habanero Sculpin. De to første viser det seg at jeg har god kontroll på. Sierra Nevada klarer jeg til og med navngi.

img_7712
Chilibomben.

Men den siste er så sterk på chili at alle andre smaker forsvinner fra tunga. Kraftig ubalansert, og ikke særlig vellykka er konklusjonen. Smaken av chili sitter i når vi går løs på andre runde i blindtesten også. Denne gangen får vi servert St. Georgen Keller Bier, Weihenstephaner Korbinian og det som ofte omtales som et av verdens beste øl; Orval. Orval er et belgisk bryggeri ved klosteret Abbaye Notre-Dame d’Orval i Gaumeområdet i Belgia. Naturlig nok, brygger de trappistøl. Orval er det første trappistølet som ble solgt på nasjonal basis i Belgia. I dag brukes overskuddet av ølsalget til veldedig arbeid, samt at det finansierer klosterets drift og aktiviteter. Ølet blir ofte referert til som «Dronningen av Trappist». De fleste ølnytere betrakter Orval som et øl i verdensklasse. Mikkel Borg Bjergsø, mannen bak Mikkeller, har omtalt ølet som verdens beste øl. Vår øllærer Amund Polden Arnesen forteller at Orval skiller seg en del fra annet trappistøl. Først og fremst for at de blant annet bruker villgjær, brettanomyce. Det gjør at smaken på ølet modnes over tid, og man får helt forskjellig smakskarakter på nye og gamle batcher. Dette har ført til at man i Belgia kan få kjøpt både gamle og nye årganger av ølet, alt etter hva man liker. Den belgiske klassikeren avslutter en lang og interessant dag på skolebenken.

Etter å ha stillet sulten på Håndverkerstuene med oksebryst braissert i øl og en Sumbel Porter fra Ægir skal resten av kvelden handle om rapperne fra flyplassen. Skei & PT spiller på Rockefeller, og jeg har lurt meg med på gjestelista. Gutta leverer en knall konsert foran nesten tusen hylende fans. Jeg er målløs. Skulle nesten ikke tro at de kun var

img_7717
Et nydelig måltid og godt øl på Håndverkerstuene.

oppvarmingsartist for Staysman & Lazz og Plumbo. Dette må være stort for gutta fra Steinkjer. Etter konserten blir jeg med backstage for et par pils, og en del skitprat. Kjøleskapet er fylt med Ringnes Pilsner, noe som minner meg om det ølblogger Anders Christensen skrev da nyheten om hva Lemmy i Motörhead ønsket seg som øl backstage under Steinkjerfestivalen i 2007 ble kjent: “Var det en Imperial Stout så svart som arvesynden selv? Nei. Var det kanskje Black Wych Stout fra Wychwood? Nope. Var da kanskje en saftig Young’s Old Nick barley wine. Njet. Kanskje en rebellsk Franklin Anarchy Ale? Neida. Men kanskje det var noe belgisk … Satan Red, Delirium Tremens eller Lucifer? Nei, nei, og atter nei Det han ønsket seg var Millers Genuine Draft. Det lyse amerikanske lagerølet med de artige skrukorkene.” Noe som kanskje forklarer at ølet som går under navnet Motörhead Bastards også er en lett og lys lager, langt fra like tøff og macho som musikken selv. Sånn sett synes jeg valget av Ringnes Pilsner som backstage-øl står mer i stil til Staysman og Plumbo, uten å si noe om verken musikken eller ølet. Sjakkgeniet Simen Agdestein er en av de som sitter backstage. Han er lettere nervøs før han skal på scenen å synge sammen med Staysman. Sjakkspilleren med landskamper i fotball får sin scenedebut som popartist i kveld. Jeg finner meg en sofa og åpner en pils. Ei dame med verdens dypeste utringning slenger seg ned ved siden av meg. Inn ramler den ene b-kjendisen etter den andre. Hun med utringningen klemmer alle som gamle kjente. Han ene i rapgruppa Cir.cuz etterfølges av russelåt- og snapchatkongen Tix, før selveste Petter Pilgaard entrer lokalet.

– Hei, jeg heter Petter. Farmen- og Paradise Hotel-kjendisen har et fast og bestemt håndtrykk, og fremstår som en jovial type. Flere større eller mindre kjente fjes dukker opp. VGTV filmer alt som skjer, Trønder-Avisa henger også i et hjørne. Hele opplegget fremstår som litt absurd og uvirkelig. Festen er enda ung når jeg tar siste slurk av pilsen og takker for laget til Skei & PT. Tross alt skal jeg på skolebenken i morgen også. B-kjendisene får ta seg av festen.

Søndag er bryggedag. I nabolokalene til Oslo og Akershus søndagsskolekrets loser Bjørn Harald Færøvik fra Eik & Tid  oss gjennom alternativ søndagsskole i ølbrygging. Her lærer vi oss de viktigste prinsippene ved bryggekunsten. Samtidig som vi brygger en IPA basert på en oppskrift av selveste Gahr Smith-Gahrsen. Hjemmebryggerguruen med flere hundre utmerkelser for sitt eminente brygg, og som har vært med på å starte 7 Fjell Bryggeri i Bergen. Bryggingen blir krydret med interessante anekdoter om øl og brygging. Bryggeren påpeker flere ganger paradokset med å være veldig nøye på rensligheten, når han selv driver et bryggeri som lager surøl som baserer smaksfloraen på villgjær og infeksjoner. Men som han påpeker, vanligvis har ikke bakterier og infeksjoner noe å gjøre i en øl. img_7720Jeg er en av få som har brygget tidligere, men lærer likevel mye som jeg ikke har tenkt på tidligere. Mange små detaljer jeg ikke har tenkt på, og som jeg noterer flittig i notatblokka. For øvrig usedvanlig mange notater i den blokka til meg å være. I studietiden noterte jeg nesten aldri fra forelesningene. En av de andre ølstudentene er Vemund Lyngås Jensen, mannen bak Finnskogen Mikrobryggeri.Bryggeriet, som holdt til i det tidligere mat- og vinhuset ved Vermundsjøen i Åsnes. Bryggeriet har produsert både fatøl og flaskeøl, og har levert til serveringssteder, butikker og Vinmonopolet. Et bryggeri som siden oppstarten i 2012 har opparbeidet seg et bra navn lokalt. Han er naturlig nok mye mer belært enn oss andre i bryggekunsten, gjennom å ha laget godt øl i eget mikrobryggeri gjennom flere år. Dessverre la han ned produksjonen like før jul. Bryggingen ble for krevende når han drev alt fra brygging, flasketapping og utkjøring av varer alene. Heldigvis finnes det flere ølentusiaster i Hedmark, og sammen med nye eiere satser Vemund på å åpne bryggeriet igjen innen kort tid. Da blir det igjen mulighet for alle som er på besøk eller gjennomreise i Hedmark og Solør-traktene å smake blant annet Digerhedshuldra Blonde, Finnskognatt Rugstout, Finnskogpilsner eller kanskje den ølen som har det aller mest passende navnet for at bryggeriet åpner igjen: Hipp Hurra, Yet Another IPA.

Det som tappes fra kokekar til gjæringskar i skolelokalene er også yet another IPA. Tilsatt mye amerikansk humle. Jeg tror ølet hadde blitt godt, men det blir nok ikke smakt av noen, da det mest trolig havner i sluken. Litt synd, da det hadde vært morsomt å smake resultatet. Vørteren fra brygget smakte i hvert fall lovende. Jeg tipser våre lærere om at til neste kull kan de brygge et øl på første samling, og smake på resultatet på andre samling. Siste del av samlingen blir brukt til å smake på øl med ølfeil. Grønn Tuborg blir tilsatt ampuller som inneholder klassiske ølfeil som diacetyl, DMS og oksidering. Valget av Tuborg forklares med at det er en lys øl med lite smak, og at det er en industriøl som veldig sjelden har produksjonsfeil som gir usmak. Vi studentene blir sendt på gangen, før vi blir kalt inn igjen for å skille rent øl fra infisert øl. Jeg opplever at smakssansene fortsatt har mye å gå på, da jeg ved flere tilfeller knapt klarer å skille øl med feil, fra øl som skal være ren. Etter å ha smakt oss gjennom flere feil avslutter vi helga med tre blindtester. Kultølen Brasserie Fantôme Coffee Ruby, klassikeren Morland Old Speckled Hen og Kinn Saison Extra, som er samlingens tredje øl fra vestlandsbryggeriet, er avslutningen på ei innholdsrik og lærerik ølhelg. 

 

img_7713
Alle ølene vi smakte oss gjennom i løpet av helga.

 

Kilder:
http://www.finnskogenmikrobryggeri.no/
https://www.facebook.com/eiktid/
http://godtdrikke.net/orval-dronningen-trappistol/
http://anders.geekhouse.no/blog/beer/macho.html
http://beverageacademy.no/olkelner.html

Drikkefølge til dette blogginnlegget var en tradisjonell trøndersk pils. Altså Dahls.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s