Batch #2 – en blogg blir til

Plipp. Plopp. Lyden kommer fra “gammelkjøkkenet”. Det lukter søtt av vørter og under et gammelt pledd skimtes et gjæringskar. Et gjæringskar fylt med mitt andre brygg. Batch #2.

Batch #2 er også utgangspunktet for mitt første blogginnlegg i min nye ølblogg. Så hvorfor skal akkurat jeg blogge om øl? Jeg har middels god kunnskap om øl, tror jeg. Jeg forstår prinsippene om å brygge eget øl, men har tilgode å sette et vellykka brygg. Og når det kommer til smaking, nyanser, humle og gjær aner jeg ingenting. Så jeg er ingen ekspert. Ingen øl-guru. Ingen erfaren hjemmebrygger. Men jeg er en romantiker, jeg liker øl, jeg er interessert i øl og jeg har lyst til å bli bedre på ølsmaking, ølbrygging og ølkunnskap. Svaret mitt var å opprette egen blogg, ta opp hjemmebryggingen og starte på utdanningen som ølsommelier. Så her er jeg. Velkommen til Stabbursloftet. En blogg med middels ølkunnskap, men med et stort hjerte for ølet. En blogg med anekdoter om fotball, politikk, geografi, historie, mat, musikk og interessante folk – alt med utgangspunkt i godt øl. En blogg om humle, malt og gjær. En blogg om hjemmebrygging og ølsmaking. En blogg om drømmen om å drive en egen pub på gården. Drømmen om Stabbursloftet. I tillegg måtte jeg finne en løsning for å registrere de 7 – 800 ølene jeg har stående i mitt “ølbibliotek”. Nå skal jeg endelig registrere, nummerere og ta bilde av alle ølene. Og best av alt: Jeg har funnet en unnskyldning til å endelig dra på oktoberfestival i München.

Plipp. Plopp. Kanskje blir det bra denne gangen? Mitt første brygg var en fiasko. Mangel på skikkelig utstyr til å kjøle ned vørteren, ispedd en god porsjon utålmodighet, førte til at det aldri ble noen gjæring. Ingen plipp. Ingen plopp. Bare sølevann for kloakken.

fullsizerender-8
Faksimile fra «Det gamle Beitstaden»

Usikker på min egen kompetanse, tidsklemma, manglende motivasjon og andre dårlige unnskyldninger har gjort at det har gått et halvt år fra mitt første mislykka bryggeprosjekt. Men i jula fant jeg inspirasjonen jeg trengte. I bygdeboka “Det gamle Beitstaden” utgitt i 1968 kom jeg over kapittelet “Folket i gjestebud og festlig lag” – med et eget avsnitt om brygging av øl. Her var det detaljerte beskrivelser om alt fra meltinga (når kornet omdannes til malt) til selve bryggedagen. Malt laget av korn fra egen åker har jeg som mål å få til, men inntil videre nøyer jeg meg med å kjøpe ferdig malt. Resten av oppskrifta i boka fulgte jeg, men etter moderne prinsipp og med tilgjengelige ingredienser. På “gammelkjøkkenet” i vår store trønderlån har jeg innredet mitt lille hjemmebryggeri. Her er “rostin” (se bildet) og jerngryta er byttet ut med en moderne Beer Brew 30.

Dagen før bryggedagen hadde jeg vært i skogen og sanket en håndfull med einerkvister ettersom oppskriften inneholdt einerlåg (avkok av einerkvister). Få, om noen, arter i norsk flora har blitt brukt til så mange ulike formål som eineren. Einer har blant annet blitt brukt som prydplante, matkrydder, medisin, snop, brensel, sjampo, trevirke og øl- og brennevinskrydder. Eineren er opphav for en rekke alkoholholdige drikker. Det franske ordet for einer er ’genièvre’, og navnene på både gin og genever er utledet fra dette ordet. I Norge har einer en svært viktig posisjon i den tradisjonelle ølbryggingen. Einerlåg ble ofte tilsatt ølet under bryggingen for å gjøre det mer holdbart. Det ble også brygget et lett og forfriskende øl direkte på låg av bar og einerbær tilsatt sukker og gjær. Det finnes mange oppskrifter, både med og uten humle. I oppskriften i bygdeboka ble både einerlåg og humle brukt. Einerlågen ble brukt til skylling etter meskingen, mens humla ble tilsatt etterpå. På bryggedagen startet jeg med å koke opp einer, samtidig som jeg varmet opp vannet til mesking av maltet. Ettersom jeg hadde lest at einerlåg smaker som en god te, måtte jeg smake på resultatet, og riktignok så smakte den som en krydret te. Det var også oppfriskende å ta en dypt åndedrag av dampen fra kjelen. I hvert fall fikk det fart på motivasjonen min for å brygge et godt øl.

På en gåtur tidligere på dagen hadde jeg sanket flere kvister med ørder (or). I oppskriften i bygdeboka la de disse kvistene nederst i rostin sammen med et tynt lag rughalm. Dette for å sile vørteret når det ble tappet i bryggekaret. Selv om mitt moderne utstyr inneholder et maltrør med “falsk bunn”, så la jeg ørderkvister nederst i bryggekjelen. Rughalm valgte jeg å droppe. Etter mesking, skylte jeg 18 liter med einerlåg sakte gjennom maltet. Helst skulle jeg brukt en røyka malt, men malten jeg brukte var en ferdigblanding fra Midtbrygg beregnet til en American Pale Ale (APA), og jeg tilsatte 15 gram Magnum-humle og 60 gram Cascade-humle i løpet av kokinga. Batch #2 blir altså en APA brygget med amerikanske humletyper, med innslag av både ørder og einerlåg. En norskamerikaner med andre ord. Plipp. Plopp. Kanskje blir det vellykka denne gangen. I mellomtiden får vi blogge om vegen mot egen pub, blogge om utdanningen til å bli ølsommelier og kanskje være en motvekt mot jåleri og snobberi i ølverden. For vi må slutte å snakke ned industriølet. Industriøl og håndverksøl kan godt gå hånd i hånd. Det finnes mye godt øl der ute, og jeg nyter fortsatt en klassisk pilsner.

Plipp. Plopp. Hvordan blir 2017? Jeg skal besøke bryggerier, jeg skal lære hjemmebrygging av de beste, jeg skal smake meg gjennom nye og spennende øltyper, jeg skal invitere på oppskåk (Å «skake opp» ølet ved å overføre det fra gjæringstank til dunk eller flasker. Siden mange hadde fest samtidig som dette gjøres, kan det også bety denne festen.), jeg skal arrangere smakskvelder og før året er omme skal jeg ha hatt min første pubkveld på Stabbursloftet. Ønsker du en invitasjon til åpningsfesten? Send meg en mail til jortski@gmail.com og du havner på lista.

PS: Send meg gjerne tips og ideer på hva jeg skal smake, hva jeg skal skrive om, hvem jeg skal besøke, hva jeg må lese og hvordan jeg skal bli en bedre ølkjenner. Plipp. Plopp.

Kilder:

Drikkefølge til dette blogginnlegget var både IPA fra Nøgne Ø og SigridØl fra Ølve på Egge.

2 kommentarer om “Batch #2 – en blogg blir til

  1. En spennende start på din ølblogging! Dessuten artig at du ble inspirert til ølbrygging av Henrik Bartnes sin gamle bok, siden jeg er 50% beitstøing selv 😉

    Når det gjelder å finne bryggernspirasjon vil jeg anbefale et besøk til Tautra og Klostergården Håndbryggeri hvor Jørn Anderssen driver et moderne mikrobryggeri men med tradisjonelle øltyper som Stjørdalsøl i sortimentet. I mindre skala men kanskje mer interessant med tanke på ulike ingredienser i øl er Qdulla på Harøya i Snåsa, hvor Hilde Østvik brygger øl med en rekke lokale urter.

    For kveik og tradisjonelle bryggemetoder, som Lars Marius Garshol trekker frem, må du nok reise litt lenger, til Sogn og Fjordane eller Hordaland. De fleste tradisjonsbryggere er imidlertid privatpersoner og tar derfor vanligvis ikke i mot besøkende, men Voss Bryggeri (NB. Ikke Fellesbryggeriet) kan være en fin start, siden de er ganske store og deres medgrunnlegger Jon Gjerde brygget tradisjonelt Vossaøl før oppstarten av Voss Bryggeri.

    Lykke til med brygging & blogging!

    Liker

    1. Tusen takk for fin tilbakemelding og gode tips. Selv er jeg 100 % beitstøing, men ei odelsjente fra Sparbu dro meg ut fra bygda 🙂

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s